Tips en venn om denne artikkelen
Viser en utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen
NAV - Ytelser fra folketrygden

Fast kontaktperson

Familier som har barn med alvorlig funksjonsnedsettelse, skal ha en fast kontaktperson ved trygdekontoret sitt. Kontaktpersonen skal koordinere informasjonen til foreldrene og følge opp saker som f.eks. grunn- og hjelpestønad, pleiepenger og bil.

 

Grunnstønad

Grunnstønad kan gis til å dekke - helt eller delvis - ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en lidelse. Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Ekstrautgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1.

Du kan få stønad til:

  • Drift av tekniske hjelpemidler
  • Transport, herunder drift av bil
  • Førerhund
  • Hold av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon
  • Bruk av proteser, støttebandasjer o.l
  • Fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis
  • Slitasje på klær og sengetøy

For barn med diagnosen MLD vil spesielt punktet om slitasje på klær og sengetøy være aktuelt på grunn av oppkastproblematikken. Ved anskaffelse av ”trygdebil” vil man automatisk få oppjustert 2 satser i grunnstønad. Det kan være lurt å få hjelp av en sosionom til å fylle ut søknaden om grunnstønad.

Satser pr. 01.01.09:

Sats Beløp pr år Beløp pr måned
1 kr 7.188,- kr 599,-
2 kr 10.980,- kr 915,-
3 kr 14.424,- kr 1.202,-
4 kr 21.240,- kr 1.770,-
5 kr 28.800,- kr 2.400,-
6 kr 35.988,- kr 2.999,-




Hjelpestønad

Du kan få hjelpestønad dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Det er en forutsetning at du har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter deg i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet.

Når foreligger et særskilt pleie- og tilsynsbehov?

  • når evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt
  • der det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner

Hva menes med privat pleieforhold?

  • at pleien/tilsynet blir utført av private, for eksempel ektefelle, barn, foreldre, andre slektninger, naboer eller andre.

Barn med diagnosen MLD vil ha krav på forhøyet hjelpestønad. Denne kan gis til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad.

Hvem kan få forhøyet hjelpestønad?
Det er en forutsetning at forhøyet hjelpestønad øker barnets muligheter for å bli boende hjemme. Ved vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis, legges det vekt på:

  • hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt
  • hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
  • hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
  • hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet

Det er den totale arbeidsbelastningen til den som utfører pleien/tilsynet som er avgjørende, og ikke omfanget av utgifter til leid hjelp eller inntektstap som følge av pleiebyrden.

Ved utfylling av søknad om hjelpestønad kan det være lurt å få hjelp av en sosionom. Dessuten må du legge ved en legeerklæring. Diagnosen MLD skal i utgangspunktet utløse den øverste satsen i forhøyet hjelpestønad.

Søknaden må inneholde en beskrivelse fra deg av

  • hvor omfattende pleieoppgaven er
  • hvor mye den binder den som gjør arbeidet

En legeerklæring som viser

  • hvor mye funksjonsevnen er nedsatt og årsaken til dette
  • hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er

Satser for pr 01.01.09:

Hjelpestønad

Sats Beløp pr år Beløp pr måned Kommentar
1 kr 12.900,- Kr 1.075,- Tilsyn og pleie

Forhøyet hjelpestønad

Sats Beløp pr år Beløp pr måned Kommentar
2 kr 25.800,- kr 2.150,- 2 ganger ordinær hjelpestønad
3 kr 51.600,- kr 4.300,- 4 ganger ordinær hjelpestønad
4 kr 77.400,- kr 6.450,- 6 ganger ordinær hjelpestønad



Omsorgspenger

Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger under fravær fra arbeidet når barnet er sykt. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren må være borte fra arbeidet fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk.

Omsorgspenger gis også til arbeidstakere som har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 18 år.

Omsorgspenger gis i:

  • 10 dager pr. kalenderår
  • 15 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren har omsorg for mer enn to barn
  • 20 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen
  • 30 dager pr. kalenderår dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen for mer enn to barn
  • Dersom arbeidstakeren har kronisk syke eller funksjonshemmete barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det i tillegg 10 stønadsdager for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager

Retten til utvidet antall dager ved kronisk sykt eller funksjonshemmet barn må forhåndsgodkjennes av trygdekontoret etter søknad fra legen.



Pleiepenger

Rett til pleiepenger når barnet er innlagt i helseinstitusjon
Den eller de som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, kan få pleiepenger fra trygden fra åttende dag. Det er vilkår at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.

Det kan ikke gis pleiepenger til begge foreldrene samtidig etter denne bestemmelsen.

Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år.

Rett til pleiepenger når barnet er alvorlig eller livstruende sykt
Den eller de som har omsorgen for barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til pleiepenger når det av hensyn til barnet er nødvendig at vedkommende oppholder seg i helseinstitusjon sammen med barnet.

Når sykdommen må anses for varig, er retten til pleiepenger begrenset til perioder hvor sykdommen er ustabil. Når barnet lider av en svært alvorlig progredierende sykdom, kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger. Det kan også utbetales pleiepenger i startfasen av en svært alvorlig, varig sykdom.

Pleiepenger kan også utbetales i forbindelse med pleie av barnet i hjemmet i kritiske perioder. Stønadsretten gjelder inntil barnet fyller 18 år. Dersom det livstruende syke barnet er psykisk utviklingshemmet, gjelder ingen aldersgrense. Pleiepenger utbetales så lenge det er nødvendig for det enkelte barn. Ved søknad om pleiepenger må det legges ved erklæring fra lege.

Enkelte har møtt motstand når det gjelder å få innvilget graderte pleiepenger – det vil si at man jobber i deltidsstilling og mottar pleiepenger for resten av stillingen. De lokale trygdekontorene har tolket regelverket ulikt, slik at noen får innvilget graderte pleiepenger, mens andre får avslag. Likevel ser det ut til at vi etter hvert har fått en mer samstemt fortolkning av regelverket, mye takket være domsavsigelser i Trygderetten som slår fast at denne ytelsen kan gis gradert til begge foreldre.



Opplæringspenger

Den eller de som har omsorgen for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og som må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, har rett til opplæringspenger under kurs- eller opplæringsfravær. Det samme gjelder ved deltakelse på foreldrekurs ved godkjent statlig kompetansesentra.

Opplæringspenger kan også tilstås i forbindelse med behandling som kan defineres som en spesialisthelsetjeneste (lov om spesialisthelsetjeneste § 1-2) eller som foregår i institusjon som er godkjent etter spesialisthelsetjenesteloven § 4-1.

Du kan søke om opplæringspenger ved kursopphold på Frambu, kurs ved habiliteringsenteret dere hører under o.l. Søknaden føres på et eget skjema og må attesteres av lege.



Hjelpemidler

Et hjelpemiddel skal bidra til å redusere praktiske problemer for funksjonshemmede eller syke mennesker. Et hjelpemiddel kan være både en gjenstand og et tiltak, og skal inngå som en del av en helhetlig plan.

Hvem kan få hjelpemidler?
Har du varig (over to år) og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du få stønad til hjelpemidler fra folketrygden.

Hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal:

  • få løst praktiske problemer i dagliglivet
  • kunne bli pleid i hjemmet
  • fungere i barnehage, grunnskole, videregående skole og som lærling
  • bli i stand til å skaffe deg eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening.

Hjelpemidler kan til barn kan vi dele opp 4 ulike kategorier:

Hjelpemidler i dagliglivet
Barn som har varige og vesentlig nedsatt funksjonsevne kan få støtte til hjelpemidler fra folketrygden. De må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer i dagliglivet eller for å kunne bli pleiet i hjemmet.

Hjelpemidler for aktivisering og trening
Folketrygden gir stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering av barn og unge under 18 år. Hjelpemidlene skal være nødvendige og hensiktsmessige for trening, stimulering og aktivisering og ha til mål å opprettholde eller bedre funksjonsevnen. Det gis ikke stønad til hjelpemidler for utøvelse av konkurransesport eller vanlig leke- og sportsutstyr som mennesker uten funksjonshemninger også bruker.

Hjelpemidler til bruk i barnehage og skole
Folketrygden har ansvaret for nødvendige hjelpemidler for funksjonshemmede skoleelever, barnehagebarn og eventuelle hjelpemidler som funksjonshemmede lærlinger har behov for.

Datautstyr
På visse vilkår kan barn og unge også få stønad til datautstyr som kommunikasjonshjelpemiddel eller til trening, stimulering og aktivisering. Utgifter til læremidler som brukes i undervisning og som ikke er knyttet til eleven personlig, skal fortsatt dekkes av skolene.

Familier som har barn med omfattende funksjonsnedsettelser kan få fast kontaktperson på hjelpemiddelsentralen. Søknader om hjelpemidler kan i hovedsak fylles ut av ergoterapeut, fysioterapeut og spesped.-lærer.



 

"Trygdebil"

Hvem kan få stønad til bil?
For å ha rett til bilstønad må du ha en varig funksjonshemming som medfører at du ikke kan benytte offentlige transportmidler, eller at bruk av offentlige transportmidler fører til urimelige belastninger. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis du bruker alle kreftene på bussturen slik at du er utslitt når du kommer fram.

Det kan gis stønad hvis du trenger bil for å:

  • reise til og fra arbeids- eller utdanningssted
  • utføre din funksjon som hjemmearbeidene
  • forhindre eller bryte en isolert tilværelse
  • avlaste familien i tilfeller hvor funksjonshemmingen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon.

Hva kan du få?
Du får enten et tilskudd eller et rente- og avdragsfritt lån til kjøp av bil, avhengig av hva slags bil du har behov for.

Ordinær personbil (gruppe 1 bil)

  • Gis som behovsprøvet tilskudd begrenset oppad til 135 400 kroner (pr. 01.01.06). Ved behovprøving tas det hensyn til begge ektefellers inntekt.

Du kan selv velge hvilken bil du anskaffer. Du har ansvaret for å sørge for at bilen er hensiktsmessig for deg, og at den kan tilpasses slik du har behov for. Du kan be om hjelp fra kommunehelsetjensten eller hjelpemiddelsentralen. Dersom du velger en bil som koster mindre enn du har fått tilskudd til, blir tilskuddet begrenset til bilprisen.

Du kan i tillegg få stønad til nødvendige tilpasninger av bilen.

Spesialtilpasset kassebil (gruppe 2 bil)

Brukes når du skal inn i bilen sittende i rullestol ved hjelp av heis eller rampe.

  • Gis som rente- og avdragsfritt lån. Du får dekket den del av bilprisen som overstiger 150 000 kroner. De første 150 000 kronene behovsprøves mot din og eventuelt ektefellens inntekt.

Du får stønad til den rimeligste bilen som er hensiktsmessig for deg. I utgangspunktet gis det stønad til gjenbrukbar bil fra hjelpemiddelsentralen. Hvis dette ikke er mulig, kan du få stønad til en ny bil. Trygdeetaten har inngått innkjøpsavtale med enkelte bilmerker.

Ønsker du å kjøpe en dyrere bil enn du er gitt stønad til, må du velge blant de bilmerkene som omfattes av innkjøpsavtalen. Da må du selv betale prisdifferansen både når det gjelder selve bilen, avgifter og eventuell tilpasning av bilen. Det er hjelpemiddelsentralen som bestiller bilen. Du må derfor ikke gå til innkjøp av bil selv.

Hvordan påvirker inntekten stønaden?
Dersom alminnelig inntekt før særfradrag overstiger 6 G, gis det ikke tilskudd til gruppe 1 bil, og egenandelen ved kjøp av gruppe 2 bil blir på 150 000 kroner. Begge foreldrenes samlede inntekt legges til grunn når det gis stønad til bil til barn. 1 G er pr. 01.05.05 lik kr 60 699,-

Inntekter mellom Lån/tilskudd i prosent
0 – 3 G 100
3 – 3,5 G 80
3,5 – 4 G 70
4 – 4,5 G 60
4,5 – 5 G 50
5 – 5,5 G 40
5,5 – 6 G 20

Bytte av bil og råderett over bilen
Gruppe 1 bil: Du kan fritt bytte bil så mange ganger du vil. Etter 11 år vil du kunne søke om ny stønad. I løpet av disse 11 årene råder du over bilen som du vil. Dersom du i løpet av denne tiden får forandringer i helsetilstanden som medfører behov for en gruppe 2 bil, vil du kunne få stønad til dette uavhengig av hvor lenge det er siden forrige stønad.

Gruppe 2 bil: Du råder ikke over denne bilen som du vil. Når du får stønad, undertegner du på et gjeldsbrev og en salgspanterklæring som medfører store begrensninger i din råderett over bilen. Bilen må være minst 11 år før du kan få ny stønad.

Spesialutstyr
Spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonshemmingen, gis som tilskudd uten økonomisk behovsprøving. Det er ikke tak på utgiftsbeløpet. Fabrikkmontert standardutstyr, som for eksempel automatgear og servostyring, regnes ikke som spesialutstyr.

Kjøreopplæring
Dersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd, og beregnes på samme måte som ovenfor.

Hvor lang tid tar det?
Standard bil:
De fleste søknader blir avgjort i løpet av fire måneder. Maksimal behandlingstid er åtte måneder.

Spesialtilpasset bil:
De fleste søknader blir avgjort i løpet av åtte måneder. Maksimal behandlingstid er tolv måneder.

Leveringstiden (etter søknadsbehandling) avhenger av

  • om det er biler tilgjengelig i hjelpemiddelsentralen eller hos forhandler
  • hvor lang tid spesialtilpasningen tar

(Det meste av infoen om trygderettigheter er hentet fra Trygdeetatens nettsider og CP-foreningens nettsider.)