Tips en venn om denne artikkelen
Viser en utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen
Kommunen

Omsorgslønn

Alle kommuner er pålagt å ha en ordning med omsorgslønn. Dette er nedfelt i § 4-2 i Lov om sosiale tjenester. Omfanget av ordninga vil variere noe fra kommune til kommune, og derfor vil kommuneøkonomien i en del tilfeller dessverre avgjøre hvor stor stillingsprosent/timer i uka søkeren får tildelt. Kommunen har likevel ikke lov til å avslå en søknad av budsjettmessige grunner. Dessuten pålegger loven kommunen å sette av tilstrekkelige midler til dette formålet i sine budsjetter.

Ordninga med omsorgslønn gjelder ektefeller, personer som frivillig gir omsorg uten å ha omsorgsplikt og foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn. I prinsippet skal man kunne motta lønn for utførelse av oppgaver som i utgangspunktet ville høre inn under helse- og sosialtjenestens ansvarsområde. Ved utmåling av omsorgslønnen kan det tas hensyn til hva man mottar i hjelpestønad.

Likevel er det i siste innstans kommunen selv som avgjør om det skal ytes hjelp i form av omsorgslønn eller om det skal benyttes en annen hjelpeform til den som har krav på tjenester. For familier med MLD-barn bør det nok være åpenbart at omsorgslønn til foreldre er den beste hjelpeformen for barnet. Utgangspunktet for vurderingen av behovet for omsorgslønn skal bygge på en helhetlig vurdering av omsorgsmottakers omsorgsbehov og hvilke tjenester kommunen for øvrig kan iverksette for å redusere omsorgsyterens omsorgsbelastning.

I søknaden om omsorgslønn bør det framgå hvor omfattende omsorgsarbeidet faktisk er, gjerne med en oversikt over alle oppgavene som må utføres gjennom et døgn. Det kan også bli krevd legeattest. Omsorgslønn lønnes etter hjemmehjelpsats og etter hvor stort hjelpebehovet er. Omsorgslønn gir rett til 3 pensjonspoeng i Folketrygden.

 

Avlastning

Alle kommuner er også pålagt å ha tilbud om avlastning. Siden dette er en kommunal ordning, vil den også variere i innhold og omfang kommunene imellom. Rett til avlastning har personer som har et ekstra tyngende omsorgsarbeid, jfr Sosialtjenesteloven § 4-3 jfr § 4-2 bokstav b).

Avlastning skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Tjenesten skal hindre utmatting hos omsorgsgiveren. Avlastning skal gi pårørende nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Den skal gi mulighet for å delta i de vanlige samfunnsgoder og aktiviteter. Dette må organiseres slik at vedkommende fortsatt kan gi tilfredsstillende omsorg. Avlastning erstatter ikke, men ytes i tillegg til tjenester til den omsorgstrengende.

Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulike måter. Noen ønsker avlastning i private hjem, mens andre benytter kommunale avlastningsboliger. Mange kommuner har egne avlastningsboliger til barn hvor de tilbyr avlastningsopphold for kortere eller lengre tid. Større kommuner har kriseavlastningsplasser til disposisjon for familier som kan få akutt behov for hjelp. Avlastning i private hjem er ofte det beste i forhold til barn, og er den avlastningsformen som blir mest brukt for våre barn.

Ved beregning av avlastningstilbud skal det ikke tas hensyn til hjelpestønad. Hjelpestønad og avlastning dekker to forskjellige behov. Foreldrene slipper å betale for avlastning da dette er et vederlagsfritt tilbud. Transport i forbindelse med avlastning er også vederlagsfritt. Mange bruker assistenter eller andre personer som til daglig jobber med barnet. Slektninger, som for eksempel tanter, onkler og besteforeldre til barnet, kan i prinsippet være avlastere.

Søknad om avlastning sendes til kommunen. Det bør være med en oversikt over hvor omfattende pleie- og omsorgsbehovet virkelig er.

 

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.

Brukerstyrt personlig assistanse ble nedfelt i Lov om sosiale tjenester § 4-2. "De sosiale tjenester skal omfatte a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker."

Brukerstyring er det viktigste prinsippet i BPA. Det innebærer at brukeren får makt i eget liv, ved å fungere som arbeidsleder for sin/sine assistenter og å bestemme over innholdet i tjenesten. BPA fungerer mer på brukernes premisser og er mer fleksibel enn de tradisjonelle hjemmetjenestene

Brukeren tar arbeidslederansvaret for sin/sine assistent/er og disponerer selv de tildelte BPA-timene. Brukeren skal bestemme hvem han/hun vil ha som hjelper/e, hva assistenten/e skal gjøre, og hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Kommunen har et særlig ansvar for å gi brukeren opplæring og veiledning i arbeidslederrollen. Kommunen har også ansvaret for opplæring i basiskunnskaper som etiske problemstillinger, taushetsplikt, arbeidskontrakt, arbeidsmiljøloven, plikter og rettigheter og lignende overfor de som ansettes som personlige assistenter. Basisopplæring er en forutsetning for at brukeren og assistenten/e skal kunne lykkes med oppgaven.

Søknad om BPA skal sendes til pleie- og omsorgstjenesten eller sosialtjenesten i kommunen. I søknaden skal det komme frem opplysninger om brukerens navn og fødselsdato, beskrivelse av brukerens funksjonshemning, behov for tjenester og omfanget av tiltaket/konkret timetall. Ved beregning av timebehov er det viktig å gi et begrunnet og realistisk behov for bistand. Brukeren bør på forhånd gå nøye gjennom hvilke bistandsbehov hun/han har. Det hjelper å sette opp en oversikt (ukentlig og månedlig) for de oppgaver en trenger hjelp til og hvor lang tid de tar.

Uloba er et organisert fellesskap av og for funksjonshemmede som har bred erfaring med BPA-modellen. Uloba påtar seg arbeidsgiveransvaret for de personlige assistentene, opplæring i ledelse og oppfølging i arbeidslederrollen for andelseiere. Uloba bistår også med veiledning og informasjon om bl.a. søknad, ansettelse, avtaleutforming og turnusoppsett. Les mer om Ulobawww.uloba.no

 

Støttekontakt

Det er også mulig å søke kommunen om å få en støttekontakt til barnet. En støttekontakt skal være en støtte til sosialt samvær for barnet, og samtidig gi barnet en meningsfylt fritid. For MLD-barn er støttekontaktordningen sjelden eller lite brukt.

 

Ansvarsgruppe

Når et barn får en diagnose som MLD, er det viktig at man på et tidlig tidspunkt får opprettet ei ansvarsgruppe. Ansvarsgrupper er et kommunalt anliggende. Bruk av ansvarsgrupper er ikke lovpålagt, men anbefalt som en god arbeidsform.

I første omgang vil hovedmålsetningen til ansvarsgruppa være å bistå familien i forhold til hvilke rettigheter barnet og foreldrene har. Videre bør ansvarsgruppa bidra til å lette totalsituasjon ved samordnet planlegging og oppfølging av tiltak.

Gruppa må være tverrfaglig/tverretatlig sammensatt med personer fra alle aktuelle profesjoner. Dette kan være: PPT, barnehage/skole, helse- og sosialtjenesten, trygdeetaten og foreldre/foresatte Gruppas sammensetning vil variere etter den enkeltes behov og hvilke oppgaver/utfordringer som man står overfor. Det skal velges en koordinator. Koordinators rolle er sentral og bør innehas av en person som den enkelte eller familien opplever å ha god kontakt og godt samarbeid med. Kunnskaper om kommunal forvaltning vil styrke koordinators stilling.

Ansvarsgruppa møtes vanligvis 2-4 ganger i året. Det er vanlig at koordinatoren innkaller til møte. Det bør føres referat fra møtene hvor det kommer fram hvem som skal gjøre hva.  Skriftlige avtaler med ”frister” og klar ansvarsfordeling bidrar til god funksjon i ansvarsgruppen. I de fleste tilfeller vil ansvarsgruppa utarbeide en individuell plan (se under).

 

Individuell plan

Barn som rammes av MLD har behov for langvarige, sammensatte og koordinerte tjenester, og det vil være naturlig å få utarbeidet en individuell plan. Foreldrene kan på vegne av barnet kreve at en slik plan blir laget. Retten til individuell plan er finnes i flere lover: Kommunehelsetjenestelovens §6-2a, Spesialisthelestjenestelovens §2-6, Pasientrettighetslovens § 2-5 og Lov om psykisk helseverns § 4-1).

En individuell plan er et redskap for å koordinere tilbudet til den enkelte. Planen skal beskrive hvilke behov en person har for ulike tjenester på et bestemt tidspunkt og hvordan disse behovene skal møtes på en best mulig måte. Planen skal også se fremover og beskrive langsiktige mål for den det gjelder. I kartleggingen er det viktig å finne frem til hvilke hindringer og vanskeligheter personen opplever i forhold til daglige gjøremål og sosial og samfunnsmessig deltakelse, samt hva som må til for å realisere bestemte ønsker og mål. For å sikre at planen blir brukt etter sin hensikt, bør den angi hvor tiltakene skal utføres og av hvem. De forskjellige tiltakene bør oppføres med henvisning til vedtak, ansvarlig avdeling og eventuelt navn. Det skal også fastsettes frister og datoer for evaluering i forhold til de vedtatte målene. Planen justeres etter behov og etter hvert som personens situasjon utvikler eller forandrer seg.

Når det er barn som har behov for en individuell plan, må planen også omfatte tjenester overfor familien. Planen skal inneholde både langsiktige og kortsiktige mål som tar for seg helheten i den enkelte eller familiens livssituasjon. Den skal sikre tverrfaglig og tverretatlig samarbeid når det gjelder barnehage, skole, arbeid, fritid og medisinsk oppfølging. Hvert område skal ha sine delplaner som til sammen må fungere som en helhet. En fordel ved individuell plan, er at den fordeler og plasserer ansvar, både mellom bruker og hjelpeapparat og mellom de ulike instansene innenfor hjelpeapparatet. Det skal derfor bli lettere å finne frem til hvem som er ansvarlig for hva, særlig når et tilbud ikke fungerer.

I de fleste tilfeller vil det være ansvarsgruppa rundt barnet som utarbeider den individuelle planen. I ansvargruppa vil man kunne evaluere planen fortløpende og sørge for at nye behov blir ivaretatt – dette er spesielt viktig for familier med MLD-barn hvor livs- og behovssituasjonen er i stadig endring.

Du kan laste ned veileder for individuell plan (PDF-format) på Helse- og omsorgsdepartementets sider. Forskrift om individuell plan finner du på Norsk lovdata.  

 

Tilskudd og lån til bolig

Husbanken tilbyr tilskudd og lån til utbedring av bolig for funksjonshemmede. Det er kommunene som administrerer denne ordningen. Kommunene kan få tildelt tilskudd og lån, og de står til en viss grad fritt hvordan de vil administrere fordelinga av disse midlene. Ikke alle kommuner tilbyr denne ordningen da de selv må dekke kostnadene til å administrere dette.

Tilpasningstilskudd

Tilskuddet gjelder tilpasning/utbedring av eldre boliger for bl.a. funksjonshemmede. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader på inntil kr 40.000,-. I særskilte tilfeller kan det gis høyere tilskudd. Kommunen står fritt til å bestemme et lavere beløp enn dette, og ofte vil inntekt og formue vil bli lagt til vurderinga av søknaden. Kontakt Husbanken eller kommunen for mer detaljerte opplysninger og for å få søknadsskjema.

Faglig hjelp til planlegging av egen bolig

Dersom du har behov for spesialtilpasning av boligen din, for eksempel på grunn av funksjonshemming hos deg eller annet husstandsmedlem, kan du søke Husbankens regionkontor om tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp utført for eksempel av arkitekt. Tilskudd til prosjektering kan dekke utgifter på inntil kr 12.000,-. I spesielle tilfeller kan det gis høyere tilskudd. For å søke prosjekteringshjelp brukes søknadsskjema HB 8.S.05. Søknaden sendes Husbanken. Kontakt gjerne kommunen eller Husbankens regionkontor for nærmere veiledning.

Startlån

Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen med startlån skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet for ordningen. Startlån er behovsprøvd og kan bl.a. gis til funksjonshemmede. Lånet kan gjelde både til kjøp, oppføring, refinansiering og utbedring/tilpassing av bolig. Kommunen fastsetter selv hvilken sikkerhet som skal stilles for lånet. Høyeste lånebeløp er for tiden kr 600 000,- Kontakt Husbanken eller kommunen for mer detaljerte opplysninger og for å få søknadsskjema.