Tips en venn om denne artikkelen
Viser en utskriftsvennlig versjon av denne artikkelen
Barnehage og skole

Barnehage

I dag er det vanlig at funksjonshemmede barn går i vanlige barnehager. I barnehagen vil funksjonshemmede barn få god stimulering og impulser på en rekke områder. Dette gjelder selv om funksjonshemmingen er så stor at barnet ikke kan ta del i mange av aktivitetene eller har problemer med å kommunisere. De andre barna og deres lek er en viktig pedagogisk ressurs. Minst like viktig er det at friske barn faktisk har utbytte av lek og samvær med funksjonshemmede barn.

Opptak
Ifølge Barnehageloven § 9 skal barn med nedsatt funksjonsevne ha prioritet ved opptak til barnehage dersom barnet kan ha nytte av oppholdet. Det skal etter barnehageloven foretas en sakkyndig vurdering av barnet for å få vurdert nytten det har av oppholdet i barnehagen. Vurderingen foretas i samarbeid med foreldrene, og sakkyndig instans vil være de faglige instanser/personer som har fulgt opp barnet fra det tidspunktet sykdommen eller funksjonshemmingen ble oppdaget/diagnostisert. Den sakkyndige instansen skal vurdere om barnet har en funksjonshemming som er av en slik karakter at fortrinnsretten utløses. Fortrinnsretten gjelder ved hovedopptak og prioritet ved ventelister. Det er ikke slik at barn som allerede har fått barnehageplass må gi fra seg plassen sin fordi et funksjonshemmet barn søker. Barn med funksjonshemming bør tilbys barnehageplass i sitt nærmiljø. Likevel kan kommunen styre dette til en viss grad – blant annet på bakgrunn av hvilke barnehager som allerede har tilrettelagt tilbud for barnets funksjonshemming.

Tilrettelegging og ressurser
Barn med nedsatt funksjonsevne kan trenge særskilt tilrettelegging av fysiske og personalmessige forhold i barnehagen for at de skal kunne ha nytte av oppholdet. En slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Det gis derfor et ekstra tilskudd fra staten, øremerket tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Kommunen kan ikke nekte et funksjonshemmet barn plass i barnehage på grunn av dårlig økonomi.

Spesialpedagogisk hjelp
Funksjonshemmede barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de vurderes å ha særlig behov for det, jf. Opplæringsloven § 5-7:

”Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp.”

Hovedformålet med den spesialpedagogiske hjelpen etter opplæringsloven § 5-7 er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. For at barnet skal ha rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, må det foreligge særlige behov. Før kommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av barnets særlige behov. Det er pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som betraktes som hovedsakkyndig. Foreldrene står likevel fritt til å innhente en alternativ sakkyndig vurdering i tillegg. Kommunen må behandle den alternative vurderingen på lik linje med andre dokumenter i saken og vurdere om den har betydning for barnets rettigheter. Den sakkyndige vurderingen skal konkludere med om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, og dersom så er tilfelle gi en tilråding som konkretiserer hva hjelpen skal bestå av når det gjelder innhold, organisering og omfang. Dersom tilrådningen ikke oppfyller disse forholdene kan man be om fornyet sakkyndig vurdering.

Etter Opplæringsloven § 5-5 annet ledd skal det hvert halvår utarbeides en skriftlig rapport som gir en oversikt over den spesialpedagogiske hjelpen barnet har fått og dertil gir en vurdering av barnets utvikling. En slik rapport forutsetter at det er utarbeidet en individuell plan for det enkelte barn som viser mål for og innholdet av den spesialpedagogiske hjelpen.

Betaling
Foreldrene skal ikke betale for spesialpedagogisk hjelp – det er kommunen eller fylkeskommunen som dekker disse utgiftene. Dersom et barn f.eks har 10 timer spesialpedagogisk hjelp i barnehagen pr uke, skal disse timene trekkes fra den ordinære betalingen for barnehageplassen. Ellers gjelder de samme satsene for barn med funksjonshemminger som for andre barn. For våre barn med MLD – hvor man etter hvert vil få all mat gjennom PEG eller knapp – er det naturlig å søke om fritak for kostpenger. Dette kan man gjøre selv om kostpengene er inkludert i barnehagesatsene. I visse tilfeller kan foreldrene søke om friplass i barnehagen. Dette gjelder spesielt hvis barnehagetilbudet er omfattende og kostbart, samtidig som familien ikke har mulighet til å øke sine samlede inntekter. Hvilke ytelser familien mottar fra folketrygden vil også bli vektlagt når vedtak om friplass skal fattes. Foreldrene kan også søke kommunen om å få dekket skyssutgifter da mange barn med funksjonshemming trenger spesielle skyssordninger. Kommunen kan bruke av midlene den har fått tildelt i statstilskudd for barn med funksjonshemming i barnehage til å dekke slike skyssutgifter.

 

Skole

Legges ut snart!

 

Skolefritidsordning - SFO

Legges ut snart!

 

Aktuelle lover

Opplæringsloven

Barnehageloven

Legges ut snart!